torsdag 29. januar 2009

"A relaxed mind is a creative mind" Yogi

For å sitere mitt tidligere selv har jeg nå "grunnet et ikke helt uoppdaget behov for terapi" nå bestemt meg for å frigjøre litt av meg selv her. På Internett. Here goes;

Vi begynner med dagen i dag; nærmere bestemt 11:00. Jeg sitter utenfor tannlegekontoret på Amfi-senteret i Moss og venter på at den nye tannlegen min skal hente meg på venteværelset. Jeg har hull. Jeg har mislykkes. Etter noen minutter kommer hun ut, smiler og viser meg veien inn. Jeg får ikke det beste inntrykket etter en kommentar vedrørende forflytning over til tannstolen, men etter at halve ansiktet mitt også er forlammet og jeg av uante grunner begynner å fnise og 'plate', letter stemninga betraktelig. Nå vet ikke jeg om det er noe reelt latterframkallende i tann-bedøvelse, eller om det bare var det at jeg begynte å tenke på en scene i "Being John Malkovich" der John Malkovich selv går igjennom den hemmelige portalen inn til sitt eget hodet og møtes av hundrevis av seg selv, men det er egentlig ikke så viktig. Effekten er den samme. Nå viser det seg det at jeg har et helt krater i denne skurken av en jeksel da, og har et heller snodig uttrykk av halvt lykkelig/halvt likgyldig da jeg endelig setter avgårde til universitetet for en to-timers økt i selvbeherskelse og Kinas Historie. For ærlig talt så vet jeg ikke hva jeg lærte mest av. Mens jeg så sitter der og ser professoren slite seg igjennom hver setning, og en måneds+ gammel gurglende skapning (som forresten var skremmende lik meg selv bare en time tidligere) die ved siden av meg, lurer jeg på om jeg ikke kanskje skal spørre om noe? Bare noe tilfeldig. Hva som helst egentlig. "Kanj du dla noen pallallellel mellom Loma og $%&-dlynastliet blaslelt på lelgion?" Feks. Men jeg lar det være. Tror det holder med den tilfeldige frådingen og de unaturlige smilene om ikke jeg skal prøve å formulere ord i tillegg. Nåvel. Nå er det kvelden, jeg har danset galant utenom enhver fornuftig handling, teen er drukket opp, oppvasken står klar for morgendagen, det samme gjør ullelefantene under sofaen og alt annet jeg rett og slett ikke kommer til å gjøre nå. Jeg kommer heller ikke til å si at de ikke kommer til å stå der. Helt likt i morgenkveld også, men det er helt greit..Om ikke annet så er de skikkelig skikkelig pålitelige da i hvert fall..